DEL II
FØRSTE BILDE AV D/S STRØMMEN FRA 1875 -80
I DEN ENE ENDEN AV ØIEREN VAR JERNBANESTASJONEN OG LILLESTRØM-KANALEN SENTRAL OG I DEN ANDRE LÅ SANDSTANGEN
TREKKPLASTRET HER VAR "CARLSHØI"
Aktiebrevet datert 1897 og underskrevet av bl.a. både Pavels og Bache-Wiig.
CARLSHØI - BYGGET AV A/S TURISTHOTELLET "CARLSHØI" PÅ SANDSTANGEN 1894
Kjært barn har mange navn: HOTEL, PENSJONAT, BADESANATORIUM. Det sies at mye "søkke-tømmer" ble benyttet til reisverket. Av eierne var såvel Rignes-bryggeriet som Carl Sand og Harald Pavels. Som den omstendelige kar Pavels var så han seg nøye om etter tømmermann til en såpass krevende oppgave. Han ble funnet i Sørum og het Martin Melby. Han hadde kjempekrefter og og var en usedvanlig dugende hånverker. Snekkermester Ole Vinhus Haakaas satte inn vinduene.Under byggingen gikk Melby hver helg tur retur Sandstangen - Sørum. Han flyttet senere til Fet og var far til tidligere kirketjener Alsing Melby.
Carlshøi ble etter den tids standard et typisk sommerhotell. Lile nedenfor lå Sandstangenmed fristende solstrand og selvsagt badestrand selv om bading den gang ikke ble ansett for å være særlig anstendig. Pavels ville gjerne at hans gjester skulle befinne seg vel såvel ombord på STRØMMEN som på Carlshøi.
Ansvarlig for byggingen var Carl Sand og
MIDDAGSGJESTER PÅ CARLSHØI HOTEL
Andreas Olsen fra Lillestrøm som døde i 1987 var dekksgutt ombord i STRØMMEN som ung. Han solgte billetter og tok samtidig opp fortegnelse over antall middagsgjester som skulle til Carlshøi. Når båten nærmet seg hotellet ga han så mange støt i skipsfløyta som antall middagsgjester - derfor var det ALLTID dekket til riktig antall personer, noe gjestene lurte på hvordan man fikk til.
En alternativ historie er at Pavels hadde kjøpt inn to messing saluttkanomer som var plassert på dekket på STRØMMEN. Antall skudd med disse kanonene utover mot Sandstangen skulle tilsvare antall gjester til middag på Carlshøi. Den første versjonen høres mer tilforlatelig ut.
GJESTEBOKEN PÅ CARLSHØI
CARL SAND
Morgenbladet 20.6.1848: "Carl Sand fra Trøgstad er paa sin egen Bekostning denne Sommer Ombord i Dampskibet D/S LØVEN på Randsfjorden med vedkommende Direktions velvillige Tilladelse, for der at fremholde sine Undersøgelser om Tømmerfløtningen som han kiender på Øieren, hvor han til neste Sommer vil sørge for at faa Andsættelse paa Dampskibet der i en eller annen Egenskab efter hans erværvede Dugelighed". Det er D/S KONG HAKON det her fortelles at Carl Sand ønsker ansettels. Båten ble satt i fart sommeren 1849 på Øieren med Carl Sand som mannskap.
Var i 40 år kaptein på D/S Øieren. Også kaptein på Glommen. Sentral i byggingen av Carlshøi Hotell.
GAMMEL OG NY TID MØTES VED SANDSTANGEN 1910
D/S STRØMMEN FOR ANKER
Stemplet TRØGSTAD 27.8.1910 og adressert til Kristiania
AKK O VE !(KRISE I)
Et gammelt ord sier at --"det er av sine egne man skal ha det". Den 24.11.1882 ble Smaalensbanens Østre linje åpnet - strekningen Ski-Mysen-Sarpsborg på 79 km - etter å ha blitt vedtatt av Stortinget allerede 5.6.1873. Etter hvert forsvant mye av det tradisjonelle gods-og passasjergrunnlaget for D/ STRØMMEN, bl.a. ble melketransporten fra Trøgstad, Spydeberg og Eidsberg overført til jernbanen og Slitu stasjon. Og i 1887 og 1888 var regnskapene såpass nedslående at Norsk Hoved-Jernbane beluttet å selge båten. Om man ikke lyktes med å selge den, så skulle båten hugges!
Nå fantes det fortsatt dem som hadde tro på båtdrift på Øieren og et selskap under ledelse av brukseier Bche-Wiig i Båstad kjøpte i 1889 båten for kr. 3.600.-. En absolutt brukbar pris for en såpass stor båt. selv hadde Norsk hovedjernbane betalt 5700 Specidaler for den.Styret forsto snart at man ikke kunne vente seg for mye av godstrafikken, den ble betydelig mindre da cellulosefabrikken i Båstad og cellulosefabrikken og fyrstikkfabrikken i Enebakk ble nedlagt.
D/S STRØMMEN SOLGT TIL ET A/S OG OMBYGD HØSTEN/VINTEREN 1889 -90
Brukseier Bache-Wiig i Båstad som var disponent v/Flateby Cellulose ble også disponent for det A/S som i 1889 kjøpte D/S STRØMMEN. Mellom det nye selskapet og jernbanen ble det bl.a. sluttet kontrakt om gjennomgangstrafikk - den berømte Rundreisebilletten.
Driften ble reorganisert og båten grundig overhalt. Et stykke på ti fot - ca. 4 meter - ble skjøtt inn på midten fordi STRØMMEN som passasjerbåt var i minste laget. Nye tegninger ble laget og båten ble trukket opp på slipp i Lillestrøm. Innelukket styrhus ble laget og en større og sterkere dampmaskin installert. Farten ble større og reisetiden kortere.
Mens ombyggingen av STRØMMEN foregikk ble D/S DUEN satt inn i driften. DUEN tilhørte også disponent Bache-Wiig og var en mindre båt som var beregnet til planketransport.
Samtidig fikk båten en kaptein som det senere kom til å gå gjetord om. Helt opp til midten av 1980-tallet fantes det gamle mennesker som husket kaptein Harald Pavels og som talte seg varme bare ved minnet om ham.
NY TID MED KAPTEIN HARALD PAVELS FRA 1890
Pavels var litt av en original og sjøulk. Han var ikke bare kaptein men også medeier i båten Og han var en drivende kraft i byggingen av Carlshøi ved Sandstangen - Carl Sand var ansvarlig og var den som hotellet er oppkallt etter. Pavels hadde sans for tradisjoner.
Pavels ble født i 1860 og i 1890 ansatt som kaptein og ansvarshavende av interessentskapet som sto bak D/S STRØMMEN. Familien Pavels flyttet da til Nedre Sand i Trøgstad og der ble hans datter Ellinor Pay ble født. Hun har gitt de fleste opplysningene om Pavels og familien. Hun hadde to søstre. Moren - Harald Pavels hustru - var Kaya Pavels som døde i 1954 86 år gammel og hadde nok å gjøre med døtrene fordi kapteinen stadig var på farten med båten. Harald Pavels' søster Helga hadde ansvaret for serveringen og innkvarteringen på Carlshøi.
"Det var en deilig tid vi hadde på Nedre Sand og Carlshøi" forteller Ellinor. " Dette var jo bondegårder med store dyrebesetninger. I dag tenker jeg som så at alle barn skulle vokse opp sammen med dyr, det er rene paradis. slik følte jeg det på Sand. Jeg beklager sterkt at jeg ikke har tatt vare på noe fra den tiden, i gdag hadde det vært verdifulle minner for meg. Jeg har reist på STRØMMEN mange ganger sammen med far og det var en fin båt og far var stolt av den. Han gikk bevisst inn for å skape et miljø på båten og om den. Far var snill men han var også streng og han sparte seg overhodet aldri. Det var i det hele en slitets tid. Jeg husker godt at folkene hos lensmann Melbye kom med svære lass med skittentøy ned Sandsbakkene for å vaske på Sandstangen. Det var temmelig lang veg å kjøre fra lensmannsgården til Sand. Så gjorde man opp under bryggerpanner og kjeler og holdt storvask. Det var virkelig tungvindt og dette står for meg som et klart og tydelig minne. Vi flyttet til Kristiania i 1906 i forbindelse med at far også fikk jobb som tømmermåler for Christiania Tømmerdirektion. Min far ble ingen gammel mann, han døde i februar 1916 bare 56 år gammel etter å ha blitt syk tidlig på vinteren og seilte altså sin siste sesong med STRØMMEN i 1915. Jeg tror ikke at far var direkte hadde så svært store økonomiske interesser i pensjonatet, derimot svever det for meg at Rignes Bryggeri var aksjeinnehaver i foretagendet. Men far hadde et fint samarbeid med pensjonatet."
DATTER ELLINOR - HUSTRU KAYA - HARALD PAVELS
PAVELS OG SVENSKE-KORRFELDT
"En gang D/S STRØMMEN lå klar til avgang ved Sandstangen så han en svensk ånleggsslusk som het Korrfeldt komme nedover Sandsbakkene. Pavels hadde fra tidligere dårlig erfaring med denne karen. Han var en bråkmaker av det helt store når han fikk seg noen dråper innenbords. Pavels visste godt at Korrfeldt skulle til byen for å få seg et rus og med høy stemme ropte han til mannskapet: "Nu lar vi landgangen gå - for nå nu kommer Korrfeldt". Dermed bakket båten ut fra brygga like foran nesen på den bannende og skrikende Korrfeldt. Til historien hører at Korrfeldt på senere turer forholdt seg som "slill gutt".
HERSKEREN PÅ ØIEREN
I 25 år var Harald Pavels Øierens og STRØMMENs, ja la oss kalle ham "uinnskrenkede hersker". Pavels var en kar som satte sin båt, mannskap og passasjerer høyt i ære og han drev seg selv til det ytterste når dt gjaldt STRØMMEN og dens drift. Hard som flint var han - ikke noe slinger i valsen der i gården. Stor, sværvokst og uredd var han. Takket være kaptein Pavels gikk driften av båten stort sett godt frem til første verdenskrig. Men etter hvert kom bilen inn i bildet og dermed var STRØMMENs dager så godt som talte. Under første verdenskrig var kullsituasjonen til sine tider svært vanskelig og båten hadde i lange tider av gangen opphold i driften.
Denne flotte tegningen av kaptein Pavels er utført av Olaf Krohn i 1914. Olaf Krohn var en meget kjent karikaturtegner på sin tid Han utga i mange år bladet "Theaterkatten" som var et karikaturblad delvis med Krohns egne tekster og fryktet blant skuespillere og andre i hovedstaden.
PAVELS SKJENKE-SØKNAD FOR D/S STRØMMEN I 1899
Kaptein Pavels søker Herredsstyret i Skedsmo om skjenketillatelse ombord i D/S STRØMMEN i 1899. Rettighetene var særdeles viktige for å få regnskapet i balanse.
OGSÅ SKJENKERETTSØKNAD FOR CARLSHØI I 1901
I 1901 søkte Pavels Trøgstad herredsstyre om å få servere øl og vin til Carlshøi-hotellets gjester og gjennomreisende.og samtidig søkte han om skjenkerett for STRØMMEN. Nå så ikke Herredsstyret med særlig blide øyne på at bygdas folk kanskje skulle få et sted hvor de kunne slukke sin tørst på øl og vin. sedelighet og god fremferd sto høyt den gang og det ble visstnok en skarp debatt i Herredsstyret. Enden på det hele ble at kaptein Pavels fikk skjenkerett men man understreket at det kun var til gjester og gjennomreisende. Trøgstingene fikk nok heller se seg om etter et annet sted hvor de kunne slukke tørste. 9 stykker stemte i mot.
ARBEIDSNARKOMANEN PAVELS OG SIGAREN
Kaptein Pavels var en sjømann av den gamle skole og hersket med uinnskrenket makt på STRØMMEN. Arnt Muggeby fra Båstad som mønstret på som fyrbøter i 1899 ga en gang følgende beskrivelse av Pavels: "Ja, Pavels var en merkelig mann. Usedvanlig hard var han for i sommerhalvåret sov han omtrent ikke. Først og fremst tok han sin tørn som kaptein på båten med daglige turer til Lillestrøm. Søndag og mandag gjorde båten to reiser.
Om dagen var han sjelden å se så jeg antar han var beskjeftiget. Vel tilbake om kvelden tok han seg av gjestene og dermed var han i aktivitet det meste av natten. men om han unntaksvis la seg var det ei snorking så det lignet et jordskjelv. Lugaren hadde han akterut men jeg kunne aldri forstå at han ikke enset bråket fra maskinen. Et annet markant trekk ved Pavels var sigaren han alltid hadde i munnen."
Mangeårig sjåfør i Trøgstad Buss-selskap Lars Gillingsrud var fyrbøter ombord i STRØMMEN i 1912. Han har fortalt om Pavels: "Han måtte virkelig væra noe å fotografere. Jeg kan se'n for meg der'n kom nedover Sandsbakken med begge tomlæne pekane oppover! Og stor og svær var'n!"
Andreas Olsen forteller om Pavels: "Av og til hadde kaptein Paveld andre oppdrag, han dreiv en del med tømmermåling eller han hadde utretninger i Kristiania. Da overtok Svend Raanæs skipperjobben.
D/S STRØMMEN ETTER OMBYGGINGEN VED SANDSTANGEN 1910
Her er samlet storparten av Øierens tonnasje "på ett brett".I forgrunnen STRØMMEN hvor vi fra venstre ser Johan Aasum, Hjalmar Muggeby, Erik Sandvik, Maja Sand, Andreas Olsen(dekksgutt fra Lillestrøm), maskinist Andersen og på brua kaptein Pavels. I bakgrunnen til høyre Tømmerdireksjonens hjulbåt ØIEREN og til venstre bak GLOMMEN
Ved ombyggingen i 1889-90 ble båten - på midten - forlenget med 10 fot eller ca 4 meter. Båten kunne ta 180 passasjerer tilsammen på 1. og 2. klasse. Allerede fra starten i 1865 var det bygget egen DAMESALONG slik det står i byggekontrakten fra 3.2.1865: "Ligeledes innredes ved 1 Plads Kahytte, en lille Damekahytte. Til 1ste Plads Kahytte og Damekahytten leveres et Speil og i Damekahytten et lille Konsolbord". Heretterble det mest persontrafikk. I bakgrunnen D/S Øieren og Glommen
NY DAMPMASKIN - DEN GAMLE PÅ SANDSTANGENSGA
Ny dampmaskin ble installert i forbindelse med ombyggingen: en enkelt høytrykks dampmaskin direktevirkende på skruakselen. Innrettet slik at den med letthet kunne reverseres. Den gamle 2-cylindrede ble plassert i Sandstangensaga som var et privat A/S. Den gamle dampmaskinen var i drift til 1926/27.
D/S STRØMMEN I GODT SELSKAP---
Byggenr 19 ved Aker
KJENTE PERSONERMED D/S STRØMMEN
FRIDTJOF NANSEN
Ca. 1900 skal Fridtjof Nansen ha vært passasjer ombord i STRØMMEN. Fra Kanalen ved Lillestrøm stasjon tok han båten til stoppestedet Sæterlandet. Ble deretter kjørt med hest fra skydsstasjonen Sæter - opprettet 1889 og nedlagt 1922 - av skyssgutt Ole Gran som var far til lokalhistoriker Asbjørn Grean på Flateby, til Hemnes i Høland. Videre derfra med Urskog-Hølandsbanen/"Tertitten" til endestasjonen Skullerud som også var kai for D/S TURISTEN. Med denne båten videre nedover Haldenvassdraget til Tistedalen og med toget tilbake til Christiania. Denne RUNDTUREN var en publikumsfulltreffer og reiseplan og priser fra 1899 vises nedenfor sammen med "vinterrute" fra Christiania Ø via Lillestrøm eller Fetsund m/STRØMMEN gjeldende fra 1.10.1899:
RUNDREISE 1899
FRA CHRISTIANIA Ø M/JERNBANE TIL LILLESTRØM/FETSUND OG D/S STRØMMEN VIDERE 1899
GENERAL OLE HANSEN
En celeber passasjer var general Ole Hansen fra Thorshaug i Enebakk. I 1903 ble han utnevnt til kommanderende general og da han etter utnevnelsen reiste med STRØMMEN ble det behørig saluttert med båtens messingkanoner både ved generalens ankomst og avgang. Kaptein Pavels hadde sans for å se tingene i sitt rette lys!
RIMELIG REISE
STRØMMEN var en rimelig båt å reise med, tidens pengeverdi tatt i betraktning. Rundt 1912 var prisen for en enkeltreise sandstangen - Lillestrøm 1 krone og for kr. 2.40 hadde du betalt tur-retur Kristiania.
VINTEROPPLAG
D/S STRØMMEN lå i vinteropplag både i Lillestrøm og ved Sandstangen. Førstnevnte sted var mest praktisk ut fra at reservedeler kunne sendes med jernbanen.
D/S STRØMMEN i vinteropplag v/Rælingsstranden rett overfor Kanalen i 1924.
I BØYENE VED RÆLINGEN
På nøyaktig samme sted som vinteropplaget ovenfor
Midt på bildet til venstre skimtes Kanalen som førte inn til brygga og trebroen opp til Lillestrøm stasjon
NY TRENGSELSTID ETTER PAVELS' DØD I 1916(Krise II)
STRØMMEN kom i en trengselstid etter kaptein Pavels død i 1916. Verdenskrigen raste, det var usikre tider og interesentskapet skjønte nok at båten hadde hatt sin beste tid. Båten lå faktisk mer eller mindre i ro til 1919 da den ble solgt til trelasthandler Thømt i Rælingen som satte STRØMMEN i stand. Varetransporten hadde gått drastisk ned men som passasjerbåt var den fortsatt populær og på fine sommerdager gikk STRØMMEN fullsatt. Imidlertid var den nye eier ikke interessert i at båten fortsatt skulle ha skjenkerett og dette ble oppfattet som negativt av de reisende. Dessuten hadde Mjøsa etter hvert kommet sterkere inn i bildet som turistobjekt. Herr Thømt forsto snart at STRØMMEN ikke lenger hadde livets rett. Den tapte mot bilen og rutebilene kom nå for fullt. Imidlertid kjøpte brukseier Gulbrandsen på Tuen Bruk STRØMMEN og drev den til den sluttet i 1927. Da 1927-sesongen startet var var kassen bunnskrapt og det var nødvendig å sette ned lønnen til de ansatte for i det hele tatt å få båten i drift. Men tidlig i august ble STRØMMEN satt på land ved Tuenstranda og de siste uverdige månedene av stolte STRØMMENs liv har jeg omtalt tdligere.
D/S STRØMMEN MED VEDFYRING UNDER 1. VERDENSKRIG
Ved Sandstangen brygge
På brygga til venste for D/S STRØMMEN kan vi se et betydelig vedlager. Bildet kan være fra den vanskelige tiden 1914 til 1919 da kullmangel gjorde at det i perioder var nødvendig å fyre med ved ombord. Til høyre for vedlageret i bakgrunnen skimtes skorsteinen på en av slepebåtene på Øieren.
GRUNNSTØTING VED ÅRNESTANGEN 1926
I 1926 var en mann med navn Andersen kaptein ombord og maskinist Jens Gjevik fra Enebakk. Sesongen ble ikke fullført da båten gikk på grunn ved Årnestangen i Rælingen.
SISTE SEILINGSÅR - 1927
Rutetabell fra 1927 funnet oppslått på veggen i snekkerverkstedet på Ovrum i Båstad og fotografert i 1975
I 1928 VAR DET HELT SLUTT - STOLTE D/S STRØMMEN BLE TIL SPIKER
Fotografert på Tuenstranda i Fet i 1928. Lå her og ble "okkupert" av uønskede elementer. Løse eksistenser av begge kjønn hadde tilhold i båten - fyll og leven var alminnelig og politiet måtte flere ganger ut for å ordne opp.. Det gikk så langt at forholdet ble tatt opp i Herredsstyret. "Syndens Tempel" var ett uttrykk som ble brukt og forteller noe om stolthetens triste skjebne.
FORSKJELLIGE EIERE OG BÅTEN UTE AV FART
Norsk Hoved-Jernbane 1865-1889. Ikke i rute 1888-89.
Et forretningskonsortium av forretningsmenn langs Øieren inkl. Carl Sand, kapt. Pavels fra 1890 til 1916 samme året som Pavels døde.
Delvis i opplag og uregelmessig drift 1914-1919 - særlig p.g.a. 1.verdenskrig og dårlige konjunkturer. Det var mangel på kull og båten gikk oftest i denne perioden med vedfyring. De fleste av disse årene førte Peder Sundby båten. Han jobba litt i fløtinga før han kjøpte Øvre Sand i 1922 etter Karl Sand som døde samme år.
Den 8.7.1920 solgt på auksjon - se nedenfor - til trelasthandler Tomt i Rælingen og kapt. Anton Raanæs.
Den 1.8.1927 solgt til brukseier Gulbrandsen som bl.a. eide Tuen Bruk - etter at Fet Herredsstyre hadde tatt affære - for kr. 500.-.
Hugget i 1928 da den lå på Tuenstranda og solgt til Christiania Spigerværk for en slikk og ingenting.
BRYGGENE
DE AKTUELLE STASJONER/BRYGGER PR. 15.5.1883
Bryggene langs Øieren ble kalt stasjoner - akkurat som langs Mjøsa. Det var jo Hoved-Jernbanen som eide båten. I denne tabellen er Ekhougen endestason i Østfold - ikke Sandstangen
SANDSTANGEN
CARLSHØI SANATORIUM VED ØIEREN
Postkort datert 1905
UTSIKT FRA KARLSHØI MOT HAVNEN HVOR BÅTENE PLEIDE Å ANKRE OPP
Karlshøi-utsikt på postkort som er datert 1911 og navnet skrives nå med K
EKHOUGEN/EIKHAUGEN
Eikhaugen var brygga for folk i nordre Båstad. Sandstangen for den søndre delen. Gunnar Eikhaugen kjøpte stedet like etter 1900. Han satte opp et stort pakkhus og hadde kr. 50.- i lønn per sommer som "dampskipsekspeditør". Alt gods ble nøye bokført og kvittering gitt. I tillegg til sin faste betaling fikk G. Ekhaugen 10-15 øre for å hente folk fra Gillingsrudvika over til Eikhaugen i robåt.
Følgende historie er fortalt om Gunnar E.: "Tidlig en vår fikk han anrop fra Gillingsrudvika om å hente folk, men så viste det seg at noen hadde tyvlånt robåten hans over til andre sida i løpet av natta. Det blåste fælt og de som ba om skyss torde ikke ro over til Eikhaugen selv. Gunnar som nærmet seg 70 år, kledde av seg, bandt fast klærne på ryggen og svømte over for å hente båt og passasjerer. Historien sier ikke noe om ekstra betaling."
RESTER AV BRYGGEANLEGGET VED EIKHAUGEN
FOTOGRAFERT CA. 1980
Engang et travelt anløpssted.
NØA
Stoppested/"holdeplass" med navn etter Nøa på Skarpsno. Lå i Spydeberg rett overfor Sandstangen. Båten stoppet bare på anmodning. Et hvit flagg eller hvit fille ble heist når folk eller gods skulle med og man måtte ro ut til STRØMMEN som hadde ankret opp. De siste årene båten var i drift ble det bygget bgygge på Nøa. Kaptein Olaf Fagernes bodde i Spydeberg og fra 1919 - på den tiden han var skipper ombord - lå STRØMMEN ved Nøa-brygga som regel hver natt.
NØA I RUTEBOK FOR NORGE
SOMMERRUTE 1916
Her har NØA kommet på kartet men er ikke satt opp med anløps- eller avgangstider.
MØRKFOSS
Ferdigstillelsen av Mørkfossdammen i 1862 resulterte i en mer jevn vannstand i Øiere. Før dette kunne vannstanden variere med 4-5 meter. Mørkfoss ble benyttet som anløpssted i de første seilingssesongene til begynnelsen av 1880-årene. Svenskene kjørte jern hit på vinterstid og lagret det ved Ljaberget. Jernet ble deretter fraktet i seilingssesongen med STRØMMEN til Lillestrøm for viderebefordring til Christiania.
Brygga var meget dårlig vedlikeholdt og i 1875 hendte det en ulykke i forbindelse med en persontransport: en ung kvinne med et lite barn på armen "gikk gjennom" den råtne brygga og falt i vannet. Begge ble heldigvis reddet.
Manøvreringsforholdene var ekstremt vanskelige ved Mørkfoss, spesielt ved nordavind og høy vannføring. det sies at det var her skipperne ombord møtte sin største utfordring totalt sett på hele Øieren.
GANSVIKA/GANSAAEN
I "Steffensen-brevet" nevnt tidligere er det forhåpninger om at det skulle bli anløp av Gansvika - men slik ble det ikke.
SOLBERGFOSS
D/S STRØMMEN foretok noen anløp her i årene 1924-1926.
DE SOM ARBEIDET OMBORD
FRA JERNBANEKALENDEREN 1887 ER HENTET MANNSKAPSLISTA
D/S STRØMMENS første kaptein var Daniel Kristensen 1865 - 1878, senere fulgte:
GEORG TOFTNER(Se Rask-bildet)
Dekksgutt på D/S STRØMMEN og spilte på Fotballklubben RASK Lillestrøm i 1914.
FAM.RAANÆS
SVEND, ANTON, JOSEFINE og EMMA(kfr postkortet:"Hilset fra broder S.R.12.8.1912"). De fire var søsken.
1.Svend (Kristiansen Raanæs) f. 1878 og var fra Enebakk:"Sjøfolka kom ofte fra Øierens vestside" og giftet seg i 1912, flyttet med sin kone til Lillestrøm i 1913 og kjøpte Storgaten 23- Lofstadgården. Kjøpte Nedre Sand 1916.Svend R var i en årrekke skipper på D/S ØIEREN. HAN HADDE I EN PERIODE VÆRT MANNSKAP og også fungert som kaptein på STRØMMEN. Hans datter fru Anette Arnegaard forteller:
"STYREHUSET på Strømmen ble en gang byttet ut og fru Arnegård fikk det plassert i hagen av sin far som lekestue."
SVEND RAANÆS
D/S STRØMMEN var en båt med stil. Dekksmannskapene hadde elegante matrosuniformer. Her ser vi sønn til fru Arnegaard som har vært en verdifull kilde i arbeidet med historien om båten. Raanæs fungerte senere i perioder som skipper-vikar.
Svend Raanæs var født i 1878. Flyttet med sin kone til Lillestrøm i 1913 og kjøpte Storgaten 23 - Lofstad-gården.
2.Anton født på Raanæs i Dalefjerdingen i Enebakk og giftet seg giftet seg med Emma Borud - søster til Borud i Enebakk. Kjøpte Utvegen i Båstad ca 1916/1917.
3.Josefine var kokke ombord i både STRØMMEN, ØIEREN og GLOMMEN. Hadde tilnavnet BLÅSUR. Kanskje noe ufortjent. Men det var sånn den gangen at kapteinen hadde mannskapet i kosten. Når brødrene var kapteiner og hun styrte matbudsjettet hendtre det at det ble spart inn "vel mye" - det var i familiens interesse. Samtidig passet hun "veldig godt på" i det daglige arbeidet ombord i båtene. Hun har vært kokke under begge sine brødre.
4. Emma - som fikk 235-postkortet fra broder Svend 12.8.1912
ANTON RAANÆS - BILDE OG SIGNATUR 1912
Hentet fra "Dagbøkene fra slepebåtene S/S "Øieren" og "Glommen" på Øyeren Årene 1912-1913 v/Asbjørn Gran
Anton hadde som kallenavn ØIERENS LØVE. VAR EN TØFF OG HARD ARBEIDSLEDER - NOE SOM VAR NØDVENDIG i de dager. Han var spesielt TRO I TJENESTEN og det fortelles at han om vinteren gikk på skøyter i båtenes ruter for å undersøke eventuelle farligheter som stener o.l. ved lav vannstand slik at dette kunne komme til nytte i seilingssesongen. Enkelte er av den oppfatning at Anton Raanæs noe ufortjent har fått denne HELTESTATUSEN.
KAPTEINER OMBORD PÅ D/S STRØMMEN
Den første fører av STRØMMEN var Daniel Christensen som sto ved roret fra 1865 til 1878. Siden overtok P.E. Hansen fra 1879 fram til 1889. Så kom Harald Pavels fra 1890 til 1915.
PEDER SUNDBY
Førte STRØMMEN fra tid til annen i de åra som båten ikke var i regulær trafikk 1916 - 1919, jobba litt for fløtinga og gikk i land i 1922 og kjøpte Sand etter at Karl(Karl m/K?)Sand døde samme år.
LIVET OMBORD PÅ STRØMMEN
Fyrbøter Arnt Muggeby fra Båstad som mønstret på i 1899 forteller: "Selv om det ikke var langt hjem så var jeg ikke hjemme hele sesongen. Tidlig startet vi om morgenen. Vi gikk fra Sandstangen kl. 05.40 og i og med at vi først var tilbake utpå kvelden, var det lite å gå hjem på. Etter en hard tørn kunne jammen en unggutt trenge å sove. Jeg hadde 35 kroner måneden første året men de to neste hadde jeg en tier mer. Det var klart det var mye å oppleve for en unggutt på STRØMMEN selv om det ikke var i maskinen det skjedde. Det hendte jo av og til at noen litt rusige forvillet seg ned til oss men der blei de ikke lenge, ulidelig hett som det var for en utrenet.
Dekksgutt og ølgutt Andreas Olsen fra Lillestrøm som var 7 år ombord i STRØMMEN forteller: "Det var vel i pinsehelga 1907 det startet. Jeg var nettopp ferdig med skolen og den gang var det langt mellom jobbene. Jeg fikk tilfeldigvis høre at STRØMMEN lå ved kaia i Fetsund og tenkte som så at kanskje det kunne væra en sjanse der til å få seg arbe. Jeg fikk lånt en skaberakk av en sykkel og tro det jeg var kar om til Fetsund hvor jeg allernådigst fikk "audiens" hos kaptein Pavels. Noen jobb kunne han ikke love meg men dersom jeg ville begynne uten lønn, skulle jeg få jobb som ølgutt i restauranten. jobben var jo grei og lønna mi blei driksen som jeg fikk av kundene. Det var bedre enn ingenting så jeg slo til og det gikk fint. Men det var andre ting å henge finga i også. Det var å hjelpe til med det som bød seg. Vi kunne ha med omtrent 150 stk. 50-litere meltk fra Sandstangen og ved brygga i Lillestrøm vinsja jeg opp fire og fire spann i slengen. Toget til Kristiania gikk kl. 10.05 så noen ganger var det bråttom."
Og Andreas Olsen fortsetter: "Ja, så var det ei pause da før vi begynte innlessinga. Det kunne væra sukker og mjølsekker, landbruksredskap og av og til ei hel jernbanevogn med gjødning. Ja og så var det drivstoffet da. STRØMMEN var kølafyrt og det var å lempe køl fra vogna og neri fyrrommet. 3 kroner fikk jeg for å lesse av ei hel jernbanevogn! Og så kom passasjerene. Vi tok opptil 180 stk. fordelt på 1.klasse akter og 2.klasse foran. Og var'e noe jeg lurte på var'e å spørre kaptein Pavels. Og da måtte jeg bruke hr. kaptein når jeg snakka me'n. Det var'n nøye på gitt! Men det gjord'n rett i, Pavels, han likte å holde på stilen. Da følte også passasjerene at det var en skikkelig og ordentlig båt de var ombord på. Turen gikk som regel greit. men jeg husker en gang, det var attpåtil en søndag med ordentlig hardt nordavær. Da hadde tømmeret sliti seg ved Stormgjerdet i svellet og det var helt umulig for oss å komme gjennom og ut i Øieren. Da lå vi og tuta og fløyta helt til det kom folk fra lensene med båter. De laga åpning for oss."
Anreas Olsen forteller videre: "Vi hadde ikke fast anløp på Nøa på andre sida Sandstangen. Dersom det skulle væra med folk derfra hang det som regel et hvitt klede ute. Pavels hadde et fast ordtak om Nøa , dersom det ikke var noe signal. I dag er det ingen serk ute på Nøa - ingen passasjerer, altså går vi forbi!" En gang, jeg tror det var ei pinsehelg, da røyk propellakslingen for oss. Da måtte vi leie GLOMMEN. Det var litt vanskelig for i pinsen var det støtt voldsom trafikk. Da kunne det hende at vi måtte ta lekter på slep med folk og jeg husser det var viktig at vi la inntil lekteren ved anløpsstedene, slik at folk der kunne få servering. Hvis ikke var det ingen som ville væra med på lekteren."
"Det gikk mest i bayerøl den gangen", sier Andreas Olsen. "Vi hadde svære ølkufferter som tok 50 flasker. 40 øre kosta flaska. Kristiania-folk klaga fælt over den prisen for i byen kosta flaska bare 35 øre! Folk fra Flateby som jobba på cellulosen var ofte med båten for å få seg litt tørstedrekke, det husser jeg godt. Da vi kom til Sandstangen var det å hjelpe folk som skulle opp til Carlshøi Hotell. Der hjalp jeg til om kvelden. Det var en veldig fin kjeglebane der som var populær blant gjestene. Jeg jobba på harde livet med å sette opp kjeglene. Var jeg heldig kunne jeg tjene 20-30 øre kvelden av folk som var "rundhånda". Lønna var så som så på båten. i 1907 hadde dekksmannskapet 80 kr. pr. måned pluss kosten og dette steig til 100 kroner i 1908 og det ble regna som bra. Men så var'e jajju lang arbesdag au. "
En gang STRØMMEN hadde lagt til ved Skøyen var det en yngre kar som nok hadde smakt litt for mye på restaurantens drikkevarer, som snublet og falt utfor brygga da han skulle gå i land. Til alt hell ble han sett av en stor og sterk kar fra stedet som resolutt hoppet uti og fikk tak i krabaten. Da redningdmannen fikk se hvem han hadde tak i, dukket han like godt stakkaren under ei stund til før han med et sikkert grep plasserte vedkommende på bryggekanten. En god ting kan visst ikke gjøres for ofte, heter det jo!